OKR – Objectives & Key results

OKR er en metode for å sette opp mål knyttet til et prosjekt, og bygger opp motivasjonen for å nå de satte målene. Dette er en metode som gjør at man felles jobber mot samme mål i hele organisasjonen, og det vil skape et fellesskap internt i organsiasjonen. OKR er en enkel målstyring, og den er enkelt å bruke og enkel å komme i gang med. Mange store organsisasjoner bruker OKR for å nå målene sine, også i Norge.

Objectives og Key results

Objectives som på norsk er mål vil være det bedriften vil oppnå ved å bruke OKR, og målene må være korte, konkrete og enkle å huske. Deretter er det Key results som på norsk er nøkkelresultater. Dette er fremgangsmåten på hvordan man skal nå målet (Objective). Det vil være viktig å lage inspirerende nøkkelresultater og ikke for mange. Det vil ikke være lønnsomt å ha flere enn 5 nøkkelresultater, for da kan det fort bli for mye å huske på. Man har også en skala man jobber ut fra, og da setter man seg et mål om at for eksempel i løpet av en periode skal målet være nådd fra 5/10 til 8/10. På nettsiden nTask kan man finne mange gode eksempler til både mål og nøkkelresultater for forskjellig type organisasjoner.

Man vil gjerne sette ambisiøse mål slik at det ikke vil være for enkelt å nå, for det vil ikke vær like motiverende. Dersom alt i organisasjonen er på topp må man vurdere måtene man jobber på for å finne nye mål og forbedre det man allerede gjør bra. Ved bruk av OKR vil en organsisasjon spare tid på å sette mål, og kan heller bruke tiden på å nå disse målene. Man jobber ofte i team for å nå de satte målene, og dette vil også gi muligheter for å skape et bedre arbeidsmiljø blant de ansatte.

OKR (Objectives and key results)word ... | Stock vector | Colourbox
Bilde hentet fra Colourbox.com
Prosessen

I mange organisasjoner vil det kanskje ikke være nødvendig å sette mål for hele organisasjonen, men for kun en del av den. Det vil da være viktig å kunne samle en gruppe ansatte for å diskutere hvordan situasjonen er i dag og hva utfordringene er. Deretter vil det lønne seg å dele opp i team som kan komme med meninger og forslag til hva som skal være med i OKR.

Etter at man har valgt ut hvilke mål man skal jobbe for å nå kan man lage flere mål for de mindre teamene og individuelle mål. Det vil være viktig å ha god kommunikasjon mellom alle ledd slik at eventuelle problemer kan løses raskt. Det vil ofte forekomme endringer i en OKR ettersom man kanskje finner nye nøkkelresultater som fungerer bedre underveis, og det vil da være viktig å rapportere dette slik at alle er informerte til enhver tid.

Ofte setter man målene i en OKR på et kvartal, og oppdatere fortløpende hva man har fått til og hva som eventuelt må forbedres. Etter et endt kvartal oppsummerer man gjerne hva som har gått bra og hva som kan gjøres bra, og man setter nye mål for neste kvartal. Det vil være smart å starte med å lage enkle mål for organsiasjonen slik at det blir en myk start og man skjønner systemet, og deretter kan det lønne seg å sette opp mer avanserte mål og jobbe seg lenger ned i organisasjonen. (Sprint.no)

okr-examples-blog-header
Illustrert bilde av OKR. Hentet fra nTask
Hvordan kan jeg bruke OKR?

Nå er vi i gang med tredje del av digital markedsføring, og vi har nettopp startet med E-varehandel. I denne delen skal vi lansere en nettbutikk som en gruppe. Det vil være nyttig for gruppen vår å ta i bruk OKR slik at vi kan jobbe mot felles mål og holde en viss oversikt over hva som er gjort, og hva vi må jobber mer med. Vi har så vidt fått en opplæring i Basecamp hvor det er enkelt å sette opp OKR slik at hele gruppen har tilgang til den til enhver tid. Jeg tror dette er et verktøy som vil hjelpe oss i riktig retning når vi skal starte med både planleggingen og gjennomføringen av nettbutikken.

Kilder

Barrierer ved klimakommunikasjon

Det er ofte lett å tenke at man skal omstille seg i forhold til miljøet, men det er sjeldent man faktisk tar grep i handlingene og utfører dem. For å redde miljøet må man kanskje kvitte seg med noe i hverdagen, og det er ofte lettere sagt enn gjort. Det finnes fem barrierer for klimakommunikasjon som jeg skal gå nærmere inn på

Innlegg: Klimaendringer og klimainstallasjoner
Bilde fra Nemitek

Første barriere er distanse. Denne barrieren handler om at vi snakker om miljøproblemer som fremtiden og fortiden, og da føler man at det ikke gjelder en selv og det blir ikke så personlig. Dersom noen hadde sagt at hvis du kjører den bensinbilen der i 2 uker til så kommer jorda til å gå under på grunn av så mye utslipp vil man nok reagert annerledes. Men nå får man ofte høre om at det er flere millioner år til jorda går under så det har ikke så mye å si akkurat nå. Hvis man tenker på isbjørnene da så har ikke de igjen millioner av år å leve, nettopp fordi vi tenker som vi gjør. I tillegg så forventer vi mennesker at noen andre skal ordne opp for oss, og for at det skal bli en effekt tror jeg at det må skrives i loven. Anbefalinger hører ikke folk på, og det kan man se bare no under Covid-19 pandemien. Så fort det blir obligatorisk eller ulovlig så blir man mye mer skjerpet.

Barriere nummer to er dommedag. Denne barrieren handler om at media bygger opp til at det skal komme en dommedag. Media er generelt veldig flinke til både å overdrive og å skremme oss lesere uten at man får med seg hele konteksten. Store overskrifter som ikke har noe med saken å gjøre har vi jo sett veldig mye av nå under pandemien. Dette gjør også media når det gjelder klima, og her skriver de gjerne om utfordringen ved å bli mer klimavennlige og ikke det positive.

Barriere nummer tre handler om konflikt mellom handling og holdning. Det vil si at det er enklere å endre holdning enn handling. Dette er noe som gjelder de aller fleste mennesker, også meg selv. Det er enkelt å tenke på alt som er galt med tanke på miljøet, og hva man kan gjøre for å forbedre det, men å faktisk gjøre det er det som er utfordringen. Konflikt mellom holdning og handling er et stort problem, for det kan være vanskelig å endre en handling.

Barriere nummer fire handler om fornektelse. Dette handler i hovedsak om de som ikke tror på at klimautfordringene er menneskeskapt, men at de heller skyldes naturlige årsaker. Heldigvis er det færre av disse enn de som vet at det er menneskeskapt. Det er fortsatt en utfordring for samfunnet at det er noen som mener at man ikke kan gjøre noe med dagens miljøproblemer.

Barriere nummer fem handler om vår identiet. Dette handler om at man må vite nok om seg selv til å kunne se hvor problemene ligger individuelt, og hva man kan gjøre. Det finnes mange som ikke skjønner hvor problemene ligger og ikke vil innse at de kan gjøre noe for miljøet. Dette er de langsiktige motstanderne og de uinteresserte i de psykometriske segmentering-kriteriene.

Kilder

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Planlegging av kommunikasjon

Kommunikasjonsprosessen starter med eksponering og avslutter med atferd, som vist i modellen under. Men når det gjelder planlegging av kommunikasjon så må man snu modellen og starte fra andre siden, fordi man må starte med det man ønsker å oppnå. Planlegging av kommunikasjon er delt opp i seks steg.

Bilde hentet fra: https://www.studocu.com/no/document/handelshoyskolen-bi/markedskommunikasjon-30/forelesningsnotater/forelesningsnotater-1-11-hosten-2019/6234068/view

Under kan man se de seks stegene for planlegging av kommunikasjon

Det første steget handler om hva man skal oppnå. For å gjøre dette må man finne noe for å fange oppmerksomheten til kunden og gjerne differensiere seg fra andre konkurrenter i markedet. Det kan ofte lønne seg og se på hva man ikke er fornøyd med ved dagens situasjon, og hvordan man kan endre det, og hva man skal endre det til. Det vil være viktig å kunne påvirke kunden slik at de for eksempel kan endre holdning eller lære noe nytt.

Det andre steget går ut på å finne målgruppen man vil nå ut til. Det vil være viktig å kunne rette seg til en spesifikk målgruppe slik at man vet hvem man skal markedsføre seg mot. Uten å ha identifisert en målgruppe vil det være vanskelig å kunne lage kampanjer osv. Oppfatningen til kunden vil være avgjørende for om tiltaket man innfører vil fungere, for dersom kunden ikke får noe ut av tiltaket vil heller ikke kunden ha en god opplevelse med det. Bedrifter kan utføre interessentanalyse og vesentlighetsanalyse for å finne ut hvilken målgruppe man bør sikte seg inn mot og hva man bør gjøre for å tilfredsstille dem. Interessenter er alle som blir påvirket eller kan påvirke bedriften, som for eksempel leverandører, kunder eller ansatte.

Det tredje steget handler om hvordan man vil nå ut til målgruppen, og hvilke plattformer man vil bruke for å gjøre dette. For å gjøre dette kan man ta i bruk medievalgsmodellen som går ut på at de ulike kanalene har ulik påvirkningskraft. Det vil være viktig å kunne distribuere innholdet på en effektiv måte og til riktig målgruppe. Medievalgmodellen deles opp i fire deler:

  • Presentasjonsegenskaper: evnen kanalen har til å presentere budskapet
  • Distribusjonsegenskaper: Mediets evne til å formidle budskapet
  • Situasjons- eller reaksjonsegenskaper: Dette handler om hvor målgruppen er mottakelig for påvirkning og å utnytte mulighetene som konteksten gir
  • Prisegenskaper: Kostnader

Bilde av medievalgsmodellen

Steg nummer fire handler om hvem som kan hjelpe til med å påvirke sluttbrukerne. Her er det mulig å bruke for eksempel influencere dersom de står for det bedriften skal markedsføre. Influencere når gjerne ut til en bred gruppe av mennesker som kan ofte kan påvirke. Mange influencere jobber fullt med å påvirke andre mennesker, og det kan derfor være lurt å gjøre samarbeid med influencere. Det finnes også mange andre man kan gjøre samarbeid med, som for eksempel store personer som har noe med bedriften å gjøre eller tiltak man gjør.

Det femte steget handler om å lage en innholdsstrategi som handler om hvordan man kan bruke innhold for å nå mål og hva man må gjøre for å komme dit. Det er tre strategier for å merkebygging i sosiale medier.

  • Den første strategien handler om å etablere merkesamfunn som handler om at flere er opptatt av et merke på et høyt nivå. For at en bedrift skal skape et merkesamfunn vil den være helt avhengig av at flere forbrukere har et forhold til merkevaren, og at disse forbrukerne kan finne hverandre
  • Den andre strategien handler om å etablere merke-forbruker-relasjon. Denne strategien handler om å være så personlig som mulig når det gjelder kommunikasjon og prøve å til en interaksjon med forbrukerne i nettverket. Samtaler med forbrukere i sosiale medier er en viktig signaleffekt, for det viser at bedriften bryr seg om kundene.
  • Den siste strategien er å utløse virale effekter. Her er målet å kunne nå ut til flest mulig på samme tid, og ikke bare de eksisterende brukerene. Målet er å kunne få flest mulig til å dele, kommentere og like innlegg på sosiale medier.

Det sjette og siste steget i planleggingen av kommunikasjon er å kunne måle effekten av markedsføringen. For å måle effekten av markedsføringen deler man det opp i tre kategorier som igjen har ulike effekter

  • Økonomiske effekter
    • Salg
    • Prispremie
    • Penetrasjon
    • Markedsandel
    • Andel av lommebok
  • Psykologiske effekter
    • Lojalitet
    • Følelser
    • Evalueringer
    • Inntrykk
    • Ytelse
    • Kjennskap av merke
    • Kjennskap av kategori
  • Atferdseffekter
    • Kjøpe – ikke kjøpe
    • Frekvens
    • Volum
    • Sortimentmiks
    • Linje- og merkeutvidelser
    • Vareprat
    • Engasjement
    • Direkte reklamesponsorer

Kilder

https://www.studocu.com/no/document/handelshoyskolen-bi/markedskommunikasjon-30/forelesningsnotater/forelesningsnotater-1-11-hosten-2019/6234068/view

https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2017/2017_havard_bakken.pdf

https://www.magma.no/merkesamfunn-pa-faceboo

Markedskommunikasjon, Lars E. Olsen, Adrian Peretz

FNs bærekraftsmål

FN jobber for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, og dette skal de gjøre innen 2030. For å gjennomføre dette laget FN i 2015 17 bærekraftsmål og 169 delmål som gjelder for alle land. Gjennom disse bærekraftsmålene har FN et mål om å ikke utelate noen, og de som kanskje har minst ressurser og muligheter må få vår hjelp. Målene har blitt laget på en måte hvor land over hele verden har fått si sin mening, slik at det ikke har blitt urettferdig eller at noe mangler. FN skriver at nesten ti millioner mennesker fikk sagt sin mening i forbindelse med bærekraftsmålene gjennom en spørreundersøkelse.

FNs bærekraftsmål - regjeringen.no
Bilde av de 17 bærekraftsmålene. Bilde hentet fra Rejeringen.no

Norge jobber hardt for å innfri alle målene innen 2030, og dette henger mye sammen med politikken. Hittil har vi allerede klart å nå noen av målene, men vi har fortsatt en vei å gå før vi kommer i mål. i 2020 ble det vedtatt at regjeringen skulle lage en plan for hvordan vi skal kunne nå disse målene videre. i 2016 ble Erna Solberg leder for pådrivergruppen for bærekraftsmålene sammen med Ghanas president. Som leder av pådrivergruppen har Solberg ansvar for å belyse og bekjempe bærekraftsmålene, og også lede folk i riktig retning.

Ghana and Norway write on Covid-19 – EMBASSY OF THE REPUBLIC OF GHANA, OSLO
Lederene av pådrivergruppen. Bilde fra https://ghanaembassyoslo.no/2020/04/30/ghana-and-norway-write-on-covid-19/

Innenfor bærefkratig utvikling kan vi finne tre ulike dimensjoner Sammenhengen mellom disse tre dimensjonene er viktige, og de må fungere samtidig for at det skal være bærekraftig. Dimensjonene det er delt opp i er:

  • miljødimensjon
  • økonomisk dimensjon
  • sosial dimensjon

Miljødimensjonen handler om å ta vare på miljøet og tenke grønt. Det vil være viktig å utnytte seg av fornybare ressurser slik at kommende generasjoner kan få samme muligheter som oss i dag. Det kan for eksempel være så enkelt som å kjøpe seg el-bil i stedet for en bensin eller dieselbil. Mange store bedrifter tar store tiltak ettersom at de kan påvirke utslippet på en annen måte enn hva en enkeltperson kan. Det er veldig positivt at store bedrifter jobber for miljøet, for det kan påvirke mange som enkeltpersoner til å gjøre det samme. FNs bærekraftmål er gode mål å henge seg på, og det er veldig vanlig blant bedrifter å gjøre. Bærekraftsmålene som går under miljødimensjonen er:

  • 6 – Rent vann og gode sanitærforhold
  • 13 – Stoppe klimaendringene
  • 14 – Liv under vann
  • 15 – Liv på land

Den økonomiske dimensjonen handler om å utnytte ressursene på en bedre måte, og rettferdiggjøre dem slik at ingen blir utestengt. Et godt eksempel på dette er konseptet «too good to go» som selger mat billigere like før stengetid slik at man kan redusere matsvinn. I tillegg selges det billigere, og da kan det være tilgjengelig for de som kanskje ikke har så mye penger til overs. Bærekraftsmålene som går under den økonomiske dimensjonen er:

  • 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst
  • 9 – Innovasjon og infrastruktur
  • 10 – Mindre ulikhet
  • 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon

Den sosiale dimensjonen handler mye om menneskerettigheter og at alle skal ha tilgang til de samme ressursene. Det er fokus på at alle skal kunne leve et like godt og trygt liv, og at ingen nødvendigvis skal ha det bedre enn andre. I fattige land har ikke alle tilgang til de samme ressursene som oss i velstående land. Bærekraftsmålene som er en del av den sosiale dimensjonen er:

  • 1 – Utrydde fattigdom
  • 2- Utrydde sult
  • 3 – God helse
  • 4 – God utdanning
  • 5 – Likestilling mellom kjønnene
  • 7 – Ren energi for alle
  • 11 – Bærekraftige byer og samfunn
  • 16 – Fred og rettferdighet
Hva er bærekraft? - MatPrat
Bilde fra matprat.no

Kilder

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling

Digital markedsføring del 1 – tanker og oppsummering

Digital markedsføring del 1 har vært veldig lærerikt for min del, og det var kanskje ikke akkurat dette jeg forventet da jeg valgte dette valgfaget. Jeg var litt usikker på hva jeg gikk til da jeg valgte digital markedsføring, men jeg ser nå at det var ikke noe dumt valg. Så langt har jeg blitt positivt overrasket over hva dette emnet har å tilby. Jeg har blitt introdusert for så mange fenomener og begreper jeg ikke var klar over at var så aktuelle som de faktisk er. Det har vært spennende å dykke inn i den teknologiske verden, og få et nytt syn på markedsføring. Ettersom at jeg studerer markedsføring og salgsledelse følte jeg at det var relevant å utdype seg i digital markedsføring, noe jeg er fornøyd med så langt. Markedsføring er en viktig faktor i de fleste bedrifter, men jeg var ikke klar over at det var så mye teknologi og digitale fenomener som både brukes som hjelpemidler og som kanskje utkonkurrerer oss.

Det har vært mye og sette seg inn i på kort tid, men jeg føler at bloggen har hjulpet meg med å kunne oppsummere og finne andre relevante kilder til å forstå de ulike temaene vi har vært innom. Tidligere har jeg kun gjort notater i forelesninger for så å lese pensum, men ved hjelp av bloggen har jeg skrevet ut ifra både mine egne tanker og pensum, og dette har vært et veldig nyttig hjelpemiddel. Det har også vært interessant å få høre fra Marianne Hagelia om studieteknikk. Jeg har ikke hatt noe spesiell teknikk for å studere før, men etter at Marianne lærte oss om hvor viktig dette er fikk det meg til å jobbe hardere med notater og bloggingen. Det har også vist seg at jeg husker mye mer ved å blogge og jobbe med notater i ettertid av forelesninger. Ikke nok med at jeg lærer av bloggen, gir det meg en mulighet til å ha en plattform hvor jeg kan dele mine meninger og tanker rundt temaer, og det vil være åpent for at andre også kan lese. Det gjør meg synligere på internett og kan skape et nettverk videre.

Hjemmekontor, Arbeidsstasjon, Macbook Air, Bærbare

Det som har interessert meg mest i del 1 av digital markedsføring er AI og VR, for dette hadde jeg ikke så mye kunnskap om fra før. Jeg har tidligere skrevet innlegg om både AI og VR, og jeg har syntes det er veldig spennende å lese om hvordan disse fenomenene kan både ta over jobber og eller være til stor hjelp. AI er vel det som truer jobbmarkedet mest i dagens samfunn, og det har en svært stor utvikling. Jeg ser frem til å følge mer med på utviklingen av både AI og VR, for nå er jeg mer oppmerksom på hvordan dette fungerer og i hvilken grad det kan utfordre samfunnet og jobbmarkedet.

Tidligere har jeg lært om teorien bak transaksjonskostnader, men jeg har aldri satt meg helt inn i hvordan det fungerer i praksis, men det har jeg fått mer forståelse for nå. Jeg har skrevet et blogginnlegg om hvordan finn.no kutter transaksjonskostnader, og det synes jeg var veldig interessant å undersøke.

Noe jeg har vært klar over er at algoritmene jobber for å gi oss relevant informasjon og reklamer etter våre preferanser, men jeg var ikke klar over fenomenet ekkokammer og filterbobler. Dette gjorde meg mer oppmerksom på at jeg må være mer kritisk til informasjonen jeg innhenter.

Internett, Sosiale Medier, Nettverk, Blogg, Siden, Seo

Det er vanskelig å si hvordan teknologien vil utvikle seg i fremtiden, og hva den vil gjøre med oss. Man kan jo allerede se tydelig at AI begynner å utfordre oss i arbeidsmarkedet, og det er litt skummelt å tenke på hvordan det ser ut om 10 år. Hvilke jobber som ikke lenger finnes og hvilke nye jobber som har dukket opp. Jeg er ikke redd for at AI skal ta over arbeidsmarkedet 100%, for det klarer jeg ikke å se for meg at er mulig. Det vil alltid være noen jobber som ikke kan erstattes, hvert fall sånn som samfunnet er i dag, men som sagt så vet man jo ikke hvordan det vil være om 10 år. Sånn som det ser ut i dag ser jeg for meg at AI er den støtte trusselen for arbeidsmarkedet.

Del 1 av digital markedsføring har vært veldig spennende, og Arne Krokan har lært meg mye nytt og spennende, og jeg gleder meg til fortsettelsen av dette semesteret.

Hvordan fungerer blokkjeder?

Blokkjeder vil ha en stor påvirkning for bedrifter i fremtiden, og det vil kunne gjøre transaksjoner lettere enn før, og ikke minst tryggere. Blokkjeder skal sørge for å kutte transaksjonskostnader, øke sikkerheten, effektivisere transaksjoner og øke tillit mellom parter. Det som skjer i praksis i en bokkjede er at alle involverte parter har tilgang til samme informasjon til enhver tid og man vil kunne gå inn å endre detaljer, og da vil de andre som har tilgang også bli informert om endringene. Dette gjør at man ikke trenger en tredjepart som godkjenner informasjon, og sender dette mellom partene. Det vil også skape en trygghet og det vil kunne forhindre svindlere og lignende ettersom man må ha tilgang til informasjonen, og det er kun de som har tilgang som har tilgang til dokumenter eller lignende.

Bilde av blokkjede

Blokkjeder består av informasjon, og blokkene bygger på hverandre. Blokken underst bygger på den over, og slik går det helt til startblokken. Blokkene har to deler, og den ene handler om informasjonen som skal videreformidle, og den andre delen er dataen som handler om dataen din. Hver blokk får også en tallsignatur som er unik for hva blokken inneholder og gjør det enkelt å skape tillit og sammenlikne innholdet i de forskjellige blokkene. (informasjon hentet fra Tek.no)

Her er en video hvor man kan få grunnleggende informasjon om blokkjeder:

Blokkjeder brukes gjerne i forbindelse med kryptovaluta og det vil være umulig å bygge opp en kryptovaluta uten en blokkjede. Det kan også brukes i mange andre forbindelser, for eksempel digitale kontrakter og konfidensielle dokumenter. Det vil utvikles hos flere bedriften i løpet av få år vil jeg tro, og blokkjeder vil ikke bare forbindes med bitcoin eller andre kryptovaluta. Det virker som et veldig komplisert system, men det er ikke like komplisert i praksis, og i tillegg gjør det at transaksjoner og informasjon vil være mye tryggere behandlet.

Kilder

https://builtin.com/blockchain

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

Filterbobler og ekkokammer

Filterbobler og ekkokammer er noe vi ser daglig, men som vi kanskje ikke registrerer. Dette er algoritmer som jobber for at du får opp informasjon som er etter dine egne synspunkter og meninger på internett. Det gjør at du får begrenset informasjon og kun får opp saker relatert til det du er interessert i. Ved at man blir «fanget» i en egen filterboble vil det opprettes ekkokammer som man ikke selv er klar over. Det kan være vanskelig å komme seg ut av en filterboble eller et ekkokammer, for algoritmene har allerede registrert hva man er interessert i. Ofte er man ikke klar over at man faktisk er i en filterboble for man får den informasjonen man tror er der ute for alle. Men det som virkelig skjer er at algoritmene begrenser informasjonen og gjør det kun oppmerksom på det som kan være relevant for dine meninger.

Wait. I'm in a Filter Bubble?. You may or may not be aware that we… | by  What Is On the Mind? | Medium
Bilder fra medium.com

Eli Pariser har skrevet en bok om filterbobler og konsekvenser ved dette fenomenet. Det var også Pariser som introduserte begrepet filterboble til verden. Han har laget definisjonen på det og studert dette grundig. Han gjorde også et forsøk hvor han testet ut dette med filterbobler i praksis. Forsøket gikk ut på at to forskjellige mennesker skulle søke på det samme søkeordet på google og se om de fikk opp samme toppsaker. De fikk ikke opp det samme, for de fikk opp noe som var relevant for deres interesse. Det er veldig spesielt at algoritmer kan bestemme hva vi får tilgang til på internett. Her kan du se en video hvor Eli Pariser snakker om filterbobler, og konsekvenser ved det. Veldig interessant.

Video fra Youtube

Konsekvensene ved at man havner i en filterboble og at det dannes et ekkokammer vil være at man får begrenset informasjon. Algoritmene gjør som nevnt at man kun får ett synspunkt av en sak, og dette er det synspunktet du står inne for. Det kan være en utfordring ettersom det alltid er to sider av en sak, og om man skal gå viten om hva den andre siden av saken omhandler vil man være ulært om det hele bildet av en sak.

Jeg mener at filterbobler og ekkokammer kan både være positivt og negativt. Det vil jo være positivt ved at du ikke trenger å lete lenge etter saker som støtter dine synspunkter, for her jo algoritmene jobbet for å samle sammen kun saker etter prefererte synspunkter. Det negative vil være at man ikke selv er klar over at man er i en filterboble, og at man fort kan bli feillært ved at man ikke får opp flere synspunkter. Jeg er enig med det Eli Pariser sier i videoen litt lenger opp om at man burde selv få velge hva som skal utelukkes og hva som skal inkluderes i filterboblene.

Kilder

https://snl.no/filterboble

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

https://en.wikipedia.org/wiki/Eli_Pariser

https://medium.com/@18639764/wait-im-in-a-filter-bubble-3e5be1325d1

Hvordan kutter Finn.no transaksjonskostnader?

Digitale plattformer har tatt over i mange markeder. I 2007 hadde Nokia, LG, Samsung, Motorola, Blackberry og Sony Ericsson 90% av det globale overskuddet blant mobiltelefonprodusentene , men allerede i 2018 hadde Apple ca 60% av overskuddet, og de andre produsentene var ikke lenger populære. Det er rart å tenke på at den digitale verden har utviklet seg så mye på så kort tid.

For å skape en suksessfull plattform er det noen faktorer som vil vær relevante. Det vil være viktig at det kan være enkelt for andre aktører å koble seg på plattformen slik at det blir lettere å utide plattformer. For transaksjonsbaserte plattformer vil det være viktig å kunne tiltrekke seg aktører, både kunder og eventuelle selgere. For mange digitale plattformer vil det være nødvendig å ha anbefalingsalgoritmer for å registrere hva forskjellige kunder kjøper og anbefale dette videre til like kunder. All dataen som lagres gjør det mulig å lage personlige annonser og forslag etter kundens preferanser.

Hender, Smartphone, Sosiale Medier, Sosiale Nettverk
Bilde fra: https://pixabay.com/no/illustrations/hender-smartphone-sosiale-medier-1167618/

Finn.no er en digital plattform som både må tiltrekke seg selgere og kjøpere for at det skal bli lønnsomt. Ettersom at det er en digital plattform vil det øke lønnsomheten for hver kunde som bruker plattformen, og det vil ikke bli noe ekstra kostnader. Finn.no er en kollektiv gode, det er en plattform som er åpen for alle og den er ikke rivaliserende. Plattformen tiltrekker seg to typer kundegrupper, både de som ønsker å selge varer/tjenester, og også de som ønsker å kjøpe de.

FINN.no - mulighetenes marked
Bilde fra https://www.finn.no

Det vil være viktig for en plattform å kunne kutte transaksjonskostnader for kunden slik at man ikke trenger å bruke lang tid på å finne den nødvendige informasjonen før man eventuelt gjennomfører et kjøp. Transaksjonskostnader er delt opp i seks forskjellig typer kostnader, og jeg har prøvd å finne ut hvordan Finn.no kutter disse kostnadene for kunden.

Søkekostnader og informasjonskostnader handler mye om hvor man kan finne produkter, hvilke produkter som er tilgjengelige, priser, og egenskaper. Finn.no er en stor merkevare her i Norge, og de er kjent for kjøp av brukte ting. Det vet de aller fleste og det vil da være enkelt å komme seg inn på nettsiden for å finne noe som er brukt og ofte til en billigere penge. Finn.no har en veldig oversiktlig nettside, og man kan enkelt ta kontakt med kjøper om man er interessert.

Forhandlingskostnader handler om prisen og levering, og ressurser som går med i å diskutere pris og levering av varen/tjenesten. Her har Finn.no gjort det enkelt ved at man kan kontakte selger via nettsiden og avtale pris og levering, og det brukes ikke store ressurser for å få til dette.

Vurderingskostnader dreier seg om hvordan man skal velge riktig produkt, og her har Finn.no gjort det mulig å velge produkt utifra forskjellige kategorier som pris eller lokasjon. Man har ofte et budsjett å gå etter, og da kan man enkelt taste inn dette på nettsiden slik at man får opp alternativer kun innenfor det satte budsjettet, og dette samme gjelder med lokasjon. Det vil også være mulig å se tidligere referanser fra tidligere kunder som har kjøpt hos den eventuelle selgeren før. Dette gjør det enklere for kunden å velge et produkt.

Evalueringskostnader oppstår etter at man har mottatt varen/tjenesten, og man må undersøke om man fikk det man forventet. Som en selger på Finn.no legger man gjerne ved opptil flere bilder av produktet man skal selge, og det vil være lettere for kunden å se hvordan produktet ser ut, men kanskje ikke funksjonen.

Tvangskostnader handler om tiden man må bruke dersom man ikke er fornøyd med et produkt/tjeneste og må refundere. Hos Finn.no kan man skrive en tilbakemelding etter at man har kjøpt noe hos en selger og disse tilbakemeldingene vil være synlige for kommende kunder. Man har også den funksjonen ved at man kan kontakte selger direkte via nettsiden og bli enig om en løsning dersom kunden ikke er fornøyd.

Kilder

https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hvorfor-er-digitale-plattformer-sa-verdifulle

https://www.atea.no/siste-nytt/en-digital-plattform-gir-deg-kontroll-pa-dataen/

https://www.finn.no/bap/browse.html

https://snl.no/kollektive_goder

Kjøpe hus fra sofaen?

VR (virtual reality) er noe som har blitt svært populært de siste årene, og det er ikke lenge siden jeg hørte om det for første gang, kanskje 5 år siden. Så dette er noe som har utviklet seg på en svært kort periode, og det har bare blitt mer og mer populært. Det har utviklet seg slik at du kan gjøre alt fra å spille til og «gå» på visning ved hjelp av VR.

Det har blitt populært for store eiendomsmeglerfirmaer å bruke VR som et hjelpemiddel til visninger og for å vise klienter nybygg. Det vil være mulig å designe et hus uten at det finnes også kan man ta på VR brillene og gå rundt å se på det som om det skulle vært ekte. Det kan være en stor fordel, for det er ikke alltid like lett å se for seg et hus bare ved å se plantegninger, og her vil VR da gi deg en mulighet til å se hvordan huset faktisk kan bli. Det vil være mye enklere å kjøpe et hus usett, men man vil samtidig sitte igjen med en følelse av at man har vært der. Ved å se et hus i 3D format vil det gi en helt annen følelse enn å bla i et prospekt, for man vil kunne få en følelse av at man faktisk er der. Jeg er ganske sikker på at dette vil bli mer vanlig i fremtiden, og ikke bare i boligmarkedet, men også i mange flere bransjer. Nå som vi er midt i en pandemi kan det jo ikke passe seg bedre å teste ut VR visninger om man skal kjøpe bolig, for man skal jo helst ikke være så mye rundt mange mennesker på samme tid.

Dersom det er en visning vil det ikke være forstyrrelser som det ofte er på visninger, hvor det er mange samtidig og alle vil snakke med en eiendomsmegler. Det vil da kun være deg som har på brillene som kan se på huset i fred og se etter hva du vil, og det vil som oftes være en eiendomsmegler tilgjengelig som kan hjelpe deg gjennom visningen

Det vil også være enklere å kunne markedsføre for visninger og nybygg. Vad å bruke VR kan man sette inn møbler og detaljer som kanskje ikke er der, og det vil tiltrekke flere kunder enn hva det ville gjort med et tomt rom. Det vil også spare selgeren for mye penger som går til interiørdesignere, og de kan heller tømme huset for eiendeler før en visning.

Her kan man se bilder fra et hus ved bruk av VR og uten.
Bilde fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Virtual_staging_Hasten.png

Det kan være både fordeler og ulemper ved å bruke VR for å se et hus. Et hus har en utrolig stor verdi, og det skal gjerne være slik du ønsker det, og det er ikke alltid like lett å se virkeligheten gjennom et par briller. Så langt teknologien har kommet i dag så vil det være mulig å gjøre det så likt virkeligheten som mulig. Det vil også være veldig nyttig å se for seg et hus gjennom VR dersom man bor langt unna slik at man slipper å reise for å se på et hus. Men jeg husker selv da jeg skulle kjøpe leilighet at var det veldig mange som så fine ut på finn.no, og jeg kunne egentlig bare by på de usett, men da jeg kom på visning var det mye man ikke så på bildene. I tillegg er det vanskelig å få en ordentlig romfølelse og et perspektiv på hvor stort det faktisk er før man er der selv.

Her er en video hvor noen prøver seg på å se et nybygg med VR briller, og dette ser veldig gøy ut!

Video fra: https://www.youtube.com/watch?v=LP2pjGYVr8c

Kilder

https://medium.com/@vrarmr/what-virtual-reality-in-real-estate-has-to-offer-in-2020-and-the-near-future-1a9856df29b4

https://e24.no/teknologi/i/qLyL3e/virtual-reality-inntar-boligbransjen-her-er-roger-og-cathrine-paa-visning

Vil kunstig intelligens ta over?

Kunstig intelligens er en trussel for arbeidsmarkedet etter manges mening, men er det virkelig en så stor trussel? KI vil ta over mange jobber, og har allerede begynt smått. For eksempel kan jeg se for meg at jobbene som blir overtatt av kunstig intelligens først er kundeservice, sjåføryrke og lagerjobber. Innenfor disse jobbene er det allerede tatt i bruk kunstig intelligens, og det er ikke noe tvil om at det kommer til å fortsette. Selv om det er mange jobber som kommer til å bli styrt fullt av KI vil det åpne seg nye muligheter og nye jobber. Det vil være nødvendig med vedlikehold av de forskjellige robotene og utvikling. Det er jobber som ikke er så store nå, men om noen år tror jeg at dette vil være jobber som er veldig ettertraktet. Det vil være utrolig mange jobbmuligheter for de som utdanner seg som ingeniører og andre retninger innenfor datateknologi i fremtiden, og mest sannsynlig vil det komme yrker som ikke finnes i dag.

Ved å ta i bruk KI kan det forbedre og effektivisere arbeidsprosesser og lønnsomheten i ulike bedrifter. På sikt vil det være billigere å ha en robot eller bruke AI (artificial Intelligence) til å gjennomføre en jobb enn hva det vil være med mennesker som krever lønn. Det vil være en stor kostnad fra start, men etterhvert som tiden går vil kostnadene bli lavere og til slutt tjener man på det. Det vil være nødvendig med vedlikehold og forbedring underveis, men det vil mest sannsynlig ikke være like høye kostnader som hva det ville vært med ansatte under hele prosessen. Ved å bruke KI kan det være lettere å lagre data og kunne øke sikkerhet og avdekke problemer. Ofte ved bruk av KI kan man se at oppgaver blir mer effektiviserte, og dette vil bedrifter kunne tjene på.

Kirurger har allerede tatt i bruk AI som et hjelpemiddel i operasjoner, men her er det behov for både menneskelig intelligens og kunstig intelligens. Det vil være en robot som utfører selve operasjonen, men det vil være en kirurg som styrer og programmerer selve roboten. Ved å bruke en slik robot vil det være mulig å oppdage mer om pasienten under operasjonen ettersom det er bruk av kameraer. Det vil også være tryggere for pasienten, for dersom kirurgen er skjelven eller gjør en brå bevegelse er roboten programmert til å ikke sette pasientens organer i fare. Det er kirurgen som styrer roboten som har det fulle ansvaret under hele operasjonen, og det vil da alltid være behov for kirurger som har god kompetanse med både å utføre operasjoner og som kan styre roboten. Det er utrolig interessant å se hvordan dette fungerer i praksis, så jeg legger ved en video under.

Video fra: https://www.youtube.com/watch?v=vugOOuq256M

AI trenger ikke nødvendigvis å true jobbmarkedet, for i mange situasjoner hjelper det til med å gjøre jobber tryggere. For eksempel så har robothunden Spot nå kommet til Norge for å utføre jobber på oljeplattformen Skrav. I USA ble Spot brukt til å sikre områder, og da settes ingen liv i fare. Den har kameraer og sensorer slik at den kan «føle» og «se», og det gjør at det vil være mye tryggere for ansatte å gå etter for da vet man allerede hvordan situasjonen ser ut. Roboter som Spot blir heller ikke slitne, og trenger ikke pauser på samme måte som mennesker gjør, og det vil være nyttig både på en oljeplattform og for politiet. Det vil også være mulig for roboter å komme til på steder som mennesker ikke kan, og det vil da være lettere å avdekke problemer og vedlikeholde.

Jeg tror ikke vi skal bekymre oss alt for mye om at KI skal ta over arbeidsplassene våre, men heller se nye muligheter. Samfunnet er stadig i forandring, og nå er det snakk om den digitale verden, og da må man finne løsninger i stedet for problemer. Det vil antagelig dukke opp nye og flere ukjente yrker selv om noen arbeidsplasser går tapt.

Kilder

https://www.dnvgl.no/karriere/kunstig-intelligens.html

https://www.aftenposten.no/norge/i/vQP3rw/her-er-robothunden-spot-naa-har-den-faatt-fast-jobb-i-norge