Digital markedsføring del 1 – tanker og oppsummering

Digital markedsføring del 1 har vært veldig lærerikt for min del, og det var kanskje ikke akkurat dette jeg forventet da jeg valgte dette valgfaget. Jeg var litt usikker på hva jeg gikk til da jeg valgte digital markedsføring, men jeg ser nå at det var ikke noe dumt valg. Så langt har jeg blitt positivt overrasket over hva dette emnet har å tilby. Jeg har blitt introdusert for så mange fenomener og begreper jeg ikke var klar over at var så aktuelle som de faktisk er. Det har vært spennende å dykke inn i den teknologiske verden, og få et nytt syn på markedsføring. Ettersom at jeg studerer markedsføring og salgsledelse følte jeg at det var relevant å utdype seg i digital markedsføring, noe jeg er fornøyd med så langt. Markedsføring er en viktig faktor i de fleste bedrifter, men jeg var ikke klar over at det var så mye teknologi og digitale fenomener som både brukes som hjelpemidler og som kanskje utkonkurrerer oss.

Det har vært mye og sette seg inn i på kort tid, men jeg føler at bloggen har hjulpet meg med å kunne oppsummere og finne andre relevante kilder til å forstå de ulike temaene vi har vært innom. Tidligere har jeg kun gjort notater i forelesninger for så å lese pensum, men ved hjelp av bloggen har jeg skrevet ut ifra både mine egne tanker og pensum, og dette har vært et veldig nyttig hjelpemiddel. Det har også vært interessant å få høre fra Marianne Hagelia om studieteknikk. Jeg har ikke hatt noe spesiell teknikk for å studere før, men etter at Marianne lærte oss om hvor viktig dette er fikk det meg til å jobbe hardere med notater og bloggingen. Det har også vist seg at jeg husker mye mer ved å blogge og jobbe med notater i ettertid av forelesninger. Ikke nok med at jeg lærer av bloggen, gir det meg en mulighet til å ha en plattform hvor jeg kan dele mine meninger og tanker rundt temaer, og det vil være åpent for at andre også kan lese. Det gjør meg synligere på internett og kan skape et nettverk videre.

Hjemmekontor, Arbeidsstasjon, Macbook Air, Bærbare

Det som har interessert meg mest i del 1 av digital markedsføring er AI og VR, for dette hadde jeg ikke så mye kunnskap om fra før. Jeg har tidligere skrevet innlegg om både AI og VR, og jeg har syntes det er veldig spennende å lese om hvordan disse fenomenene kan både ta over jobber og eller være til stor hjelp. AI er vel det som truer jobbmarkedet mest i dagens samfunn, og det har en svært stor utvikling. Jeg ser frem til å følge mer med på utviklingen av både AI og VR, for nå er jeg mer oppmerksom på hvordan dette fungerer og i hvilken grad det kan utfordre samfunnet og jobbmarkedet.

Tidligere har jeg lært om teorien bak transaksjonskostnader, men jeg har aldri satt meg helt inn i hvordan det fungerer i praksis, men det har jeg fått mer forståelse for nå. Jeg har skrevet et blogginnlegg om hvordan finn.no kutter transaksjonskostnader, og det synes jeg var veldig interessant å undersøke.

Noe jeg har vært klar over er at algoritmene jobber for å gi oss relevant informasjon og reklamer etter våre preferanser, men jeg var ikke klar over fenomenet ekkokammer og filterbobler. Dette gjorde meg mer oppmerksom på at jeg må være mer kritisk til informasjonen jeg innhenter.

Internett, Sosiale Medier, Nettverk, Blogg, Siden, Seo

Det er vanskelig å si hvordan teknologien vil utvikle seg i fremtiden, og hva den vil gjøre med oss. Man kan jo allerede se tydelig at AI begynner å utfordre oss i arbeidsmarkedet, og det er litt skummelt å tenke på hvordan det ser ut om 10 år. Hvilke jobber som ikke lenger finnes og hvilke nye jobber som har dukket opp. Jeg er ikke redd for at AI skal ta over arbeidsmarkedet 100%, for det klarer jeg ikke å se for meg at er mulig. Det vil alltid være noen jobber som ikke kan erstattes, hvert fall sånn som samfunnet er i dag, men som sagt så vet man jo ikke hvordan det vil være om 10 år. Sånn som det ser ut i dag ser jeg for meg at AI er den støtte trusselen for arbeidsmarkedet.

Del 1 av digital markedsføring har vært veldig spennende, og Arne Krokan har lært meg mye nytt og spennende, og jeg gleder meg til fortsettelsen av dette semesteret.

Hvordan fungerer blokkjeder?

Blokkjeder vil ha en stor påvirkning for bedrifter i fremtiden, og det vil kunne gjøre transaksjoner lettere enn før, og ikke minst tryggere. Blokkjeder skal sørge for å kutte transaksjonskostnader, øke sikkerheten, effektivisere transaksjoner og øke tillit mellom parter. Det som skjer i praksis i en bokkjede er at alle involverte parter har tilgang til samme informasjon til enhver tid og man vil kunne gå inn å endre detaljer, og da vil de andre som har tilgang også bli informert om endringene. Dette gjør at man ikke trenger en tredjepart som godkjenner informasjon, og sender dette mellom partene. Det vil også skape en trygghet og det vil kunne forhindre svindlere og lignende ettersom man må ha tilgang til informasjonen, og det er kun de som har tilgang som har tilgang til dokumenter eller lignende.

Bilde av blokkjede

Blokkjeder består av informasjon, og blokkene bygger på hverandre. Blokken underst bygger på den over, og slik går det helt til startblokken. Blokkene har to deler, og den ene handler om informasjonen som skal videreformidle, og den andre delen er dataen som handler om dataen din. Hver blokk får også en tallsignatur som er unik for hva blokken inneholder og gjør det enkelt å skape tillit og sammenlikne innholdet i de forskjellige blokkene. (informasjon hentet fra Tek.no)

Her er en video hvor man kan få grunnleggende informasjon om blokkjeder:

Blokkjeder brukes gjerne i forbindelse med kryptovaluta og det vil være umulig å bygge opp en kryptovaluta uten en blokkjede. Det kan også brukes i mange andre forbindelser, for eksempel digitale kontrakter og konfidensielle dokumenter. Det vil utvikles hos flere bedriften i løpet av få år vil jeg tro, og blokkjeder vil ikke bare forbindes med bitcoin eller andre kryptovaluta. Det virker som et veldig komplisert system, men det er ikke like komplisert i praksis, og i tillegg gjør det at transaksjoner og informasjon vil være mye tryggere behandlet.

Kilder

https://builtin.com/blockchain

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

Filterbobler og ekkokammer

Filterbobler og ekkokammer er noe vi ser daglig, men som vi kanskje ikke registrerer. Dette er algoritmer som jobber for at du får opp informasjon som er etter dine egne synspunkter og meninger på internett. Det gjør at du får begrenset informasjon og kun får opp saker relatert til det du er interessert i. Ved at man blir «fanget» i en egen filterboble vil det opprettes ekkokammer som man ikke selv er klar over. Det kan være vanskelig å komme seg ut av en filterboble eller et ekkokammer, for algoritmene har allerede registrert hva man er interessert i. Ofte er man ikke klar over at man faktisk er i en filterboble for man får den informasjonen man tror er der ute for alle. Men det som virkelig skjer er at algoritmene begrenser informasjonen og gjør det kun oppmerksom på det som kan være relevant for dine meninger.

Wait. I'm in a Filter Bubble?. You may or may not be aware that we… | by  What Is On the Mind? | Medium
Bilder fra medium.com

Eli Pariser har skrevet en bok om filterbobler og konsekvenser ved dette fenomenet. Det var også Pariser som introduserte begrepet filterboble til verden. Han har laget definisjonen på det og studert dette grundig. Han gjorde også et forsøk hvor han testet ut dette med filterbobler i praksis. Forsøket gikk ut på at to forskjellige mennesker skulle søke på det samme søkeordet på google og se om de fikk opp samme toppsaker. De fikk ikke opp det samme, for de fikk opp noe som var relevant for deres interesse. Det er veldig spesielt at algoritmer kan bestemme hva vi får tilgang til på internett. Her kan du se en video hvor Eli Pariser snakker om filterbobler, og konsekvenser ved det. Veldig interessant.

Video fra Youtube

Konsekvensene ved at man havner i en filterboble og at det dannes et ekkokammer vil være at man får begrenset informasjon. Algoritmene gjør som nevnt at man kun får ett synspunkt av en sak, og dette er det synspunktet du står inne for. Det kan være en utfordring ettersom det alltid er to sider av en sak, og om man skal gå viten om hva den andre siden av saken omhandler vil man være ulært om det hele bildet av en sak.

Jeg mener at filterbobler og ekkokammer kan både være positivt og negativt. Det vil jo være positivt ved at du ikke trenger å lete lenge etter saker som støtter dine synspunkter, for her jo algoritmene jobbet for å samle sammen kun saker etter prefererte synspunkter. Det negative vil være at man ikke selv er klar over at man er i en filterboble, og at man fort kan bli feillært ved at man ikke får opp flere synspunkter. Jeg er enig med det Eli Pariser sier i videoen litt lenger opp om at man burde selv få velge hva som skal utelukkes og hva som skal inkluderes i filterboblene.

Kilder

https://snl.no/filterboble

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

https://en.wikipedia.org/wiki/Eli_Pariser

https://medium.com/@18639764/wait-im-in-a-filter-bubble-3e5be1325d1

Hvordan kutter Finn.no transaksjonskostnader?

Digitale plattformer har tatt over i mange markeder. I 2007 hadde Nokia, LG, Samsung, Motorola, Blackberry og Sony Ericsson 90% av det globale overskuddet blant mobiltelefonprodusentene , men allerede i 2018 hadde Apple ca 60% av overskuddet, og de andre produsentene var ikke lenger populære. Det er rart å tenke på at den digitale verden har utviklet seg så mye på så kort tid.

For å skape en suksessfull plattform er det noen faktorer som vil vær relevante. Det vil være viktig at det kan være enkelt for andre aktører å koble seg på plattformen slik at det blir lettere å utide plattformer. For transaksjonsbaserte plattformer vil det være viktig å kunne tiltrekke seg aktører, både kunder og eventuelle selgere. For mange digitale plattformer vil det være nødvendig å ha anbefalingsalgoritmer for å registrere hva forskjellige kunder kjøper og anbefale dette videre til like kunder. All dataen som lagres gjør det mulig å lage personlige annonser og forslag etter kundens preferanser.

Hender, Smartphone, Sosiale Medier, Sosiale Nettverk
Bilde fra: https://pixabay.com/no/illustrations/hender-smartphone-sosiale-medier-1167618/

Finn.no er en digital plattform som både må tiltrekke seg selgere og kjøpere for at det skal bli lønnsomt. Ettersom at det er en digital plattform vil det øke lønnsomheten for hver kunde som bruker plattformen, og det vil ikke bli noe ekstra kostnader. Finn.no er en kollektiv gode, det er en plattform som er åpen for alle og den er ikke rivaliserende. Plattformen tiltrekker seg to typer kundegrupper, både de som ønsker å selge varer/tjenester, og også de som ønsker å kjøpe de.

FINN.no - mulighetenes marked
Bilde fra https://www.finn.no

Det vil være viktig for en plattform å kunne kutte transaksjonskostnader for kunden slik at man ikke trenger å bruke lang tid på å finne den nødvendige informasjonen før man eventuelt gjennomfører et kjøp. Transaksjonskostnader er delt opp i seks forskjellig typer kostnader, og jeg har prøvd å finne ut hvordan Finn.no kutter disse kostnadene for kunden.

Søkekostnader og informasjonskostnader handler mye om hvor man kan finne produkter, hvilke produkter som er tilgjengelige, priser, og egenskaper. Finn.no er en stor merkevare her i Norge, og de er kjent for kjøp av brukte ting. Det vet de aller fleste og det vil da være enkelt å komme seg inn på nettsiden for å finne noe som er brukt og ofte til en billigere penge. Finn.no har en veldig oversiktlig nettside, og man kan enkelt ta kontakt med kjøper om man er interessert.

Forhandlingskostnader handler om prisen og levering, og ressurser som går med i å diskutere pris og levering av varen/tjenesten. Her har Finn.no gjort det enkelt ved at man kan kontakte selger via nettsiden og avtale pris og levering, og det brukes ikke store ressurser for å få til dette.

Vurderingskostnader dreier seg om hvordan man skal velge riktig produkt, og her har Finn.no gjort det mulig å velge produkt utifra forskjellige kategorier som pris eller lokasjon. Man har ofte et budsjett å gå etter, og da kan man enkelt taste inn dette på nettsiden slik at man får opp alternativer kun innenfor det satte budsjettet, og dette samme gjelder med lokasjon. Det vil også være mulig å se tidligere referanser fra tidligere kunder som har kjøpt hos den eventuelle selgeren før. Dette gjør det enklere for kunden å velge et produkt.

Evalueringskostnader oppstår etter at man har mottatt varen/tjenesten, og man må undersøke om man fikk det man forventet. Som en selger på Finn.no legger man gjerne ved opptil flere bilder av produktet man skal selge, og det vil være lettere for kunden å se hvordan produktet ser ut, men kanskje ikke funksjonen.

Tvangskostnader handler om tiden man må bruke dersom man ikke er fornøyd med et produkt/tjeneste og må refundere. Hos Finn.no kan man skrive en tilbakemelding etter at man har kjøpt noe hos en selger og disse tilbakemeldingene vil være synlige for kommende kunder. Man har også den funksjonen ved at man kan kontakte selger direkte via nettsiden og bli enig om en løsning dersom kunden ikke er fornøyd.

Kilder

https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hvorfor-er-digitale-plattformer-sa-verdifulle

https://www.atea.no/siste-nytt/en-digital-plattform-gir-deg-kontroll-pa-dataen/

https://www.finn.no/bap/browse.html

https://snl.no/kollektive_goder

Kjøpe hus fra sofaen?

VR (virtual reality) er noe som har blitt svært populært de siste årene, og det er ikke lenge siden jeg hørte om det for første gang, kanskje 5 år siden. Så dette er noe som har utviklet seg på en svært kort periode, og det har bare blitt mer og mer populært. Det har utviklet seg slik at du kan gjøre alt fra å spille til og «gå» på visning ved hjelp av VR.

Det har blitt populært for store eiendomsmeglerfirmaer å bruke VR som et hjelpemiddel til visninger og for å vise klienter nybygg. Det vil være mulig å designe et hus uten at det finnes også kan man ta på VR brillene og gå rundt å se på det som om det skulle vært ekte. Det kan være en stor fordel, for det er ikke alltid like lett å se for seg et hus bare ved å se plantegninger, og her vil VR da gi deg en mulighet til å se hvordan huset faktisk kan bli. Det vil være mye enklere å kjøpe et hus usett, men man vil samtidig sitte igjen med en følelse av at man har vært der. Ved å se et hus i 3D format vil det gi en helt annen følelse enn å bla i et prospekt, for man vil kunne få en følelse av at man faktisk er der. Jeg er ganske sikker på at dette vil bli mer vanlig i fremtiden, og ikke bare i boligmarkedet, men også i mange flere bransjer. Nå som vi er midt i en pandemi kan det jo ikke passe seg bedre å teste ut VR visninger om man skal kjøpe bolig, for man skal jo helst ikke være så mye rundt mange mennesker på samme tid.

Dersom det er en visning vil det ikke være forstyrrelser som det ofte er på visninger, hvor det er mange samtidig og alle vil snakke med en eiendomsmegler. Det vil da kun være deg som har på brillene som kan se på huset i fred og se etter hva du vil, og det vil som oftes være en eiendomsmegler tilgjengelig som kan hjelpe deg gjennom visningen

Det vil også være enklere å kunne markedsføre for visninger og nybygg. Vad å bruke VR kan man sette inn møbler og detaljer som kanskje ikke er der, og det vil tiltrekke flere kunder enn hva det ville gjort med et tomt rom. Det vil også spare selgeren for mye penger som går til interiørdesignere, og de kan heller tømme huset for eiendeler før en visning.

Her kan man se bilder fra et hus ved bruk av VR og uten.
Bilde fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Virtual_staging_Hasten.png

Det kan være både fordeler og ulemper ved å bruke VR for å se et hus. Et hus har en utrolig stor verdi, og det skal gjerne være slik du ønsker det, og det er ikke alltid like lett å se virkeligheten gjennom et par briller. Så langt teknologien har kommet i dag så vil det være mulig å gjøre det så likt virkeligheten som mulig. Det vil også være veldig nyttig å se for seg et hus gjennom VR dersom man bor langt unna slik at man slipper å reise for å se på et hus. Men jeg husker selv da jeg skulle kjøpe leilighet at var det veldig mange som så fine ut på finn.no, og jeg kunne egentlig bare by på de usett, men da jeg kom på visning var det mye man ikke så på bildene. I tillegg er det vanskelig å få en ordentlig romfølelse og et perspektiv på hvor stort det faktisk er før man er der selv.

Her er en video hvor noen prøver seg på å se et nybygg med VR briller, og dette ser veldig gøy ut!

Video fra: https://www.youtube.com/watch?v=LP2pjGYVr8c

Kilder

https://medium.com/@vrarmr/what-virtual-reality-in-real-estate-has-to-offer-in-2020-and-the-near-future-1a9856df29b4

https://e24.no/teknologi/i/qLyL3e/virtual-reality-inntar-boligbransjen-her-er-roger-og-cathrine-paa-visning

Vil kunstig intelligens ta over?

Kunstig intelligens er en trussel for arbeidsmarkedet etter manges mening, men er det virkelig en så stor trussel? KI vil ta over mange jobber, og har allerede begynt smått. For eksempel kan jeg se for meg at jobbene som blir overtatt av kunstig intelligens først er kundeservice, sjåføryrke og lagerjobber. Innenfor disse jobbene er det allerede tatt i bruk kunstig intelligens, og det er ikke noe tvil om at det kommer til å fortsette. Selv om det er mange jobber som kommer til å bli styrt fullt av KI vil det åpne seg nye muligheter og nye jobber. Det vil være nødvendig med vedlikehold av de forskjellige robotene og utvikling. Det er jobber som ikke er så store nå, men om noen år tror jeg at dette vil være jobber som er veldig ettertraktet. Det vil være utrolig mange jobbmuligheter for de som utdanner seg som ingeniører og andre retninger innenfor datateknologi i fremtiden, og mest sannsynlig vil det komme yrker som ikke finnes i dag.

Ved å ta i bruk KI kan det forbedre og effektivisere arbeidsprosesser og lønnsomheten i ulike bedrifter. På sikt vil det være billigere å ha en robot eller bruke AI (artificial Intelligence) til å gjennomføre en jobb enn hva det vil være med mennesker som krever lønn. Det vil være en stor kostnad fra start, men etterhvert som tiden går vil kostnadene bli lavere og til slutt tjener man på det. Det vil være nødvendig med vedlikehold og forbedring underveis, men det vil mest sannsynlig ikke være like høye kostnader som hva det ville vært med ansatte under hele prosessen. Ved å bruke KI kan det være lettere å lagre data og kunne øke sikkerhet og avdekke problemer. Ofte ved bruk av KI kan man se at oppgaver blir mer effektiviserte, og dette vil bedrifter kunne tjene på.

Kirurger har allerede tatt i bruk AI som et hjelpemiddel i operasjoner, men her er det behov for både menneskelig intelligens og kunstig intelligens. Det vil være en robot som utfører selve operasjonen, men det vil være en kirurg som styrer og programmerer selve roboten. Ved å bruke en slik robot vil det være mulig å oppdage mer om pasienten under operasjonen ettersom det er bruk av kameraer. Det vil også være tryggere for pasienten, for dersom kirurgen er skjelven eller gjør en brå bevegelse er roboten programmert til å ikke sette pasientens organer i fare. Det er kirurgen som styrer roboten som har det fulle ansvaret under hele operasjonen, og det vil da alltid være behov for kirurger som har god kompetanse med både å utføre operasjoner og som kan styre roboten. Det er utrolig interessant å se hvordan dette fungerer i praksis, så jeg legger ved en video under.

Video fra: https://www.youtube.com/watch?v=vugOOuq256M

AI trenger ikke nødvendigvis å true jobbmarkedet, for i mange situasjoner hjelper det til med å gjøre jobber tryggere. For eksempel så har robothunden Spot nå kommet til Norge for å utføre jobber på oljeplattformen Skrav. I USA ble Spot brukt til å sikre områder, og da settes ingen liv i fare. Den har kameraer og sensorer slik at den kan «føle» og «se», og det gjør at det vil være mye tryggere for ansatte å gå etter for da vet man allerede hvordan situasjonen ser ut. Roboter som Spot blir heller ikke slitne, og trenger ikke pauser på samme måte som mennesker gjør, og det vil være nyttig både på en oljeplattform og for politiet. Det vil også være mulig for roboter å komme til på steder som mennesker ikke kan, og det vil da være lettere å avdekke problemer og vedlikeholde.

Jeg tror ikke vi skal bekymre oss alt for mye om at KI skal ta over arbeidsplassene våre, men heller se nye muligheter. Samfunnet er stadig i forandring, og nå er det snakk om den digitale verden, og da må man finne løsninger i stedet for problemer. Det vil antagelig dukke opp nye og flere ukjente yrker selv om noen arbeidsplasser går tapt.

Kilder

https://www.dnvgl.no/karriere/kunstig-intelligens.html

https://www.aftenposten.no/norge/i/vQP3rw/her-er-robothunden-spot-naa-har-den-faatt-fast-jobb-i-norge

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan være så mye, og det har utviklet seg raskt de siste årene. Mange frykter at kunstig intelligens vil ta over arbeidsplasser, og det vil det også, men det vil ikke kunne ta over alle arbeidsplassene i dagens samfunn. Det er veldig interessent å følge med på utviklingen av KI. Før jeg startet med digital markedsføring var jeg ikke klar over hvor langt KI faktisk hadde kommet, men etter å ha hatt en forelesning om dette ser jeg at det er kommet utrolig langt.


Det som helt klart overrasker meg mest er hvordan roboter kan utføre jobber like bra som mennesker, og om ikke bedre. Arne gikk igjennom et eksempel i forelesningen hvor han viste til en artikkel som handlet om hvorvidt roboter kan gjennomføre rettssaker. Det var tatt opp 28 000 dommer fra 1816-2015 og 240 000 stemmer i amerikanse høyesterett, og her var det et veldig overraskende utfall. For eksperter og advokater hadde riktig utfall på 62% av sakene, men robotene hadde hele 87% riktig utfall. Det er ganske skremmende at roboter kan gjøre jobben som vi mennesker gjør bedre enn oss.

Roboter kan gjøre alt fra store til små jobber, som å svare på kundeservice til å gjennomføre en operasjon. Det er litt skummelt å tenke på at en robot kan operere deg, og jeg vet ikke hvor trygg jeg selv hadde følt meg om jeg skulle blitt operert av en robot. Det er selvfølgelig mye forarbeid og grundig forskning som skal til før det lar seg gjennomføre, men de aller fleste stoler nok mer på et menneske. Kundeservice er også en stor del av roboter oppgave i dagens samfunn, og det kan man enkelt se ved å gå inn på nettsider å se etter chatbotter som hjelper deg med spørsmål. Det er ikke alt en robot kan svare på, men de har blitt lært opp til å kunne svare på utrolig mye innenfor forskjellige temaer.


Det er faktisk ikke alltid like lett å se om det er robot eller et ekte menneske man snakker med, og det har Alan Turing forsket på. Han har laget en test som heter Turing test. Den tester i hovedsak robotens evne til å kommunisere med mennesker. Testen går ut på at en person skriver med to forskjellige mottakere hvor den ene er robot og den andre er er menneske, og målet med testen er å kunne skille mellom disse. Dersom man ikke klarer å skille mellom robot og menneske vil roboten ha bestått testen. Det er spesielt å tenke på at en robot kan kommunisere så likt som et menneske at man ikke klarer å skille dem.

Bilde av Turing test fra: https://images.app.goo.gl/s8KyEUkwRkCBtJ5KA

Algoritmer er noe man ikke tenker mye over, men det er overalt og registrerer alt man gjør på internett. Algoritmer registrerer hva man ofte søker på, og lager et slags mønster for interesser som er egnet for deg. For eksempel hvis du ser etter en reise på nettet for så å gå inn på Facebook er det stor sannsynlighet for at du også får opp reklame for reise til samme destinasjon der, og dette er algoritmene som jobber sammen for å tilpasse rette annonser spesielt til deg. Noe som har blitt veldig vanlig er cookies, og det må godkjennes av den som besøker nettsiden. Cookies har mye med algoritmer å gjøre, for her lagres dataen din, og de kan for eksempel se internt hva som kan forbedres eller forandres, og lage statistikker og analyser.


Kunstig intelligens kan være så utrolig mye, og det finnes så mange eksempler på hva det blir brukt til. Jeg var ikke klar over at kunstig intelligens utgjør en så stor del av samfunnet. Det er veldig interessant å lese om hva det brukes til, og hvordan det kan påvirke fremtiden.

Mine referanser:

https://www.investopedia.com/terms/t/turing-test.asp

https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=424614

Plattformer er de nye organisasjonene

Digitalisering skjer enten man vil eller ikke, og for å konkurrere i dagens marked må man ta grep for å digitalisere organisasjoner. Det er tydelig flere som bruker digitale verktøy til både personlig bruk og jobb. Dette er en endring som har skjedd de siste årene, og utviklingen av digitalisering har gått raskt. I dag er det veldig lite man ikke kan gjøre over nett, og det er er både fordeler og ulemper ved det. Det vil være positivt i den forstand at det vil være mye enklere å for eksempel kommunisere, booke timer, finne informasjon og handle. Men den negative siden er at man ikke får noe personlig forhold til den på andre siden av skjermen, og da må det skapes tillit for at det skal la seg gjennomføre.

Tillit vil være en viktig faktor både i den virkelige verden og i den digitale verden. Tillit mellom avsender og mottaker vil gjøre at mottaker får en bedre opplevelse av tjenesten og også en trygghet. Det vil være vanskelig å ha kontroll over alt som skjer på en plattform, både for plattformeier og kunde. Et eksempel på dette er da Covid-19 rammet hele verden, og all undervisning ble omgjort til digitalt. Da var det viktig for oss som studenter å vite at forelesere hadde kompetanse om hvordan dette skulle gjennomføres. Det var også viktig for forelesere å ha tillit til oss studenter ved at vi møtte opp, og fokuserte på det vi skulle. Dette vil være vanskelig å kontrollere for både forelesere og studenter, så da må man ha tillit til hverandre.

Organisasjoner vil få mye mer ut av å digitalisere seg ettersom at generasjonene nå til dags er såpass vandt til å være mer i den digitale verden enn hva der er i den fysiske. Bare sosiale medier utgjør en stor del av hverdagen til mange, og bare for 10 år siden var ikke dette i nærheten like viktig som i dag. Sosiale medier er store organisasjoner med verdensdekkende plattformer. Det er ikke bare sosiale medier som har store plattformer, men også nettbutikker og bedrifter som tilbyr tjenester. De vil automatisk kunne nå ut til et bredere segment og skaffe seg flere kunder. Det er nettopp dette som gjør at de nye organisasjonene vil være plattformer, og digitaliserte.

Kunstig intelligens er også noe som har blitt utviklet over de siste årene, og vil ha en stor betydning for fremtiden. Det er spennende å se hvor fort digitaliseringen utvikles, og hvor mye som faktisk kan digitaliseres. Kunstig intelligens er noe som kan ta over mange jobber og mange ser på dette som en trussel, men roboter kan ikke erstatte alle arbeidsplasser.

Pandemien som endret alt

2020 vil være et år jeg alltid kommer til å huske, både på godt og vondt. Det startet som et supert år både med venner, familie, sydentur og studier. Men det tok fort slutt, for allerede i januar begynte det å blusse opp i media om Covid-19 som startet i Kina. Der og da var det så langt unna så jeg skjønte ikke hvor ille dette skulle bli bare noen måneder senere. I februar reiste jeg til Thailand på ferie, og så at det allerede ble gjort tiltak rundt om i byen, og da jeg kom hjem begynte viruset å spre seg i hele verden. Mars måneden var da hele Norge kjente på redselen, for alt ble stengt ned. Det var tomme gater, og nesten som en spøkelsesby i Oslo. Høyskolen Kristiania stengte også ned, og all undervisning ble digital.

I oppstartsfasen med digital undervisning var det utrolig vanskelig å fokusere, og det var veldig mye enklere å fokusere på noe helt annet. Dette gjorde at mange, også meg selv havnet bakpå med forelesninger og eksamensforberedelser. Det har aldri vært så enkelt å droppe en forelesning som under denne pandemien, for man kan jo tross alt bare se den senere. Det ble plutselig veldig mange forelesninger jeg skulle ta igjen rett før eksamen. Det ble da til sene kvelder og lange netter dagene før eksamen, og jeg hadde ikke sjans å ta igjen alle jeg hadde droppet. Etter det første semesteret med digital undervisning skjønte jeg hvor mye jeg faktisk satt pris på fysisk undervisning. Det å være til stede fysisk i et klasserom eller en forelesningssal gjør at jeg kan fokusere på det jeg skal, og det vil være mye lettere å spørre foreleseren om spørsmål. Det å kun se på en skjerm med svarte bilder, og se og høre på én foreleser hele dagen gjorde meg umotivert, og det var ikke like enkelt å spørre om hjelp foran 150 andre svarte skjermer. Dette er fortsatt en utfordring, men foreleserne har tatt grep for å gjøre forelesningene mer spennende og interessante, og dette settes stor pris på.

Etter en lang sommer som var langt fra normal var det tilbake til studier, og vi visste ikke helt hva vi gikk til der og da. Det var mange beskjeder og forholde seg til i forhold til digital- og fysisk undervisning i begynnelsen. Vi fikk etter hvert beskjeden om at vi kunne møte opp til fysisk undervisning noen ganger i måneden, og dette hjalp mye på for motivasjonen hos meg. Det å kunne møte opp fysisk til forelesninger og se andre venner fra studiene var etterlengtet. Jeg merket at de gangene jeg var fysisk til stede lærte jeg også mye mer. Dessverre varte dette bare i en kort periode, for det kom en ny smittebølge og skolen måtte stenges ned igjen, og alle forelesninger ble digitale. Jeg hadde allerede vært igjennom det en gang før, og visste hva jeg gikk til da og det hjalp på veldig. Motivasjonen var fortsatt ikke på topp, men jeg hadde sett konsekvensene av å droppe forelesninger. Det ble da lettere å sette grenser for meg selv, og lage rutiner for hvordan jeg skulle gjennomføre dagen.

Nå har vi akkurat vært igjennom en annerledes jule- og nyttårsfeiring, og nå som vi har gått inn i 2021 skulle man trodd at Covid-19 snart var over. Det ser ikke slik ut helt enda, men det har endelig kommet en vaksine og man kan begynne å se lyset i enden av tunnelen, og dette er en gladmelding for hele verden. Vi er også i gang med et nytt semester og et helt nytt fag, nemlig digital markedsføring. Det er fortsatt digital undervisning den dag i dag, men det blir lettere med tiden og kunne fokusere på studier. Jeg har selv lært at det kun er opp til meg hva jeg sitter igjen med etter forelesninger, og man må gjøre det beste ut av situasjonen.

– Mari