Pandemien som endret alt

2020 vil være et år jeg alltid kommer til å huske, både på godt og vondt. Det startet som et supert år både med venner, familie, sydentur og studier. Men det tok fort slutt, for allerede i januar begynte det å blusse opp i media om Covid-19 som startet i Kina. Der og da var det så langt unna så jeg skjønte ikke hvor ille dette skulle bli bare noen måneder senere. I februar reiste jeg til Thailand på ferie, og så at det allerede ble gjort tiltak rundt om i byen, og da jeg kom hjem begynte viruset å spre seg i hele verden. Mars måneden var da hele Norge kjente på redselen, for alt ble stengt ned. Det var tomme gater, og nesten som en spøkelsesby i Oslo. Høyskolen Kristiania stengte også ned, og all undervisning ble digital.

I oppstartsfasen med digital undervisning var det utrolig vanskelig å fokusere, og det var veldig mye enklere å fokusere på noe helt annet. Dette gjorde at mange, også meg selv havnet bakpå med forelesninger og eksamensforberedelser. Det har aldri vært så enkelt å droppe en forelesning som under denne pandemien, for man kan jo tross alt bare se den senere. Det ble plutselig veldig mange forelesninger jeg skulle ta igjen rett før eksamen. Det ble da til sene kvelder og lange netter dagene før eksamen, og jeg hadde ikke sjans å ta igjen alle jeg hadde droppet. Etter det første semesteret med digital undervisning skjønte jeg hvor mye jeg faktisk satt pris på fysisk undervisning. Det å være til stede fysisk i et klasserom eller en forelesningssal gjør at jeg kan fokusere på det jeg skal, og det vil være mye lettere å spørre foreleseren om spørsmål. Det å kun se på en skjerm med svarte bilder, og se og høre på én foreleser hele dagen gjorde meg umotivert, og det var ikke like enkelt å spørre om hjelp foran 150 andre svarte skjermer. Dette er fortsatt en utfordring, men foreleserne har tatt grep for å gjøre forelesningene mer spennende og interessante, og dette settes stor pris på.

Etter en lang sommer som var langt fra normal var det tilbake til studier, og vi visste ikke helt hva vi gikk til der og da. Det var mange beskjeder og forholde seg til i forhold til digital- og fysisk undervisning i begynnelsen. Vi fikk etter hvert beskjeden om at vi kunne møte opp til fysisk undervisning noen ganger i måneden, og dette hjalp mye på for motivasjonen hos meg. Det å kunne møte opp fysisk til forelesninger og se andre venner fra studiene var etterlengtet. Jeg merket at de gangene jeg var fysisk til stede lærte jeg også mye mer. Dessverre varte dette bare i en kort periode, for det kom en ny smittebølge og skolen måtte stenges ned igjen, og alle forelesninger ble digitale. Jeg hadde allerede vært igjennom det en gang før, og visste hva jeg gikk til da og det hjalp på veldig. Motivasjonen var fortsatt ikke på topp, men jeg hadde sett konsekvensene av å droppe forelesninger. Det ble da lettere å sette grenser for meg selv, og lage rutiner for hvordan jeg skulle gjennomføre dagen.

Nå har vi akkurat vært igjennom en annerledes jule- og nyttårsfeiring, og nå som vi har gått inn i 2021 skulle man trodd at Covid-19 snart var over. Det ser ikke slik ut helt enda, men det har endelig kommet en vaksine og man kan begynne å se lyset i enden av tunnelen, og dette er en gladmelding for hele verden. Vi er også i gang med et nytt semester og et helt nytt fag, nemlig digital markedsføring. Det er fortsatt digital undervisning den dag i dag, men det blir lettere med tiden og kunne fokusere på studier. Jeg har selv lært at det kun er opp til meg hva jeg sitter igjen med etter forelesninger, og man må gjøre det beste ut av situasjonen.

– Mari

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *