FN jobber for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, og dette skal de gjøre innen 2030. For å gjennomføre dette laget FN i 2015 17 bærekraftsmål og 169 delmål som gjelder for alle land. Gjennom disse bærekraftsmålene har FN et mål om å ikke utelate noen, og de som kanskje har minst ressurser og muligheter må få vår hjelp. Målene har blitt laget på en måte hvor land over hele verden har fått si sin mening, slik at det ikke har blitt urettferdig eller at noe mangler. FN skriver at nesten ti millioner mennesker fikk sagt sin mening i forbindelse med bærekraftsmålene gjennom en spørreundersøkelse.
Norge jobber hardt for å innfri alle målene innen 2030, og dette henger mye sammen med politikken. Hittil har vi allerede klart å nå noen av målene, men vi har fortsatt en vei å gå før vi kommer i mål. i 2020 ble det vedtatt at regjeringen skulle lage en plan for hvordan vi skal kunne nå disse målene videre. i 2016 ble Erna Solberg leder for pådrivergruppen for bærekraftsmålene sammen med Ghanas president. Som leder av pådrivergruppen har Solberg ansvar for å belyse og bekjempe bærekraftsmålene, og også lede folk i riktig retning.
Innenfor bærefkratig utvikling kan vi finne tre ulike dimensjoner Sammenhengen mellom disse tre dimensjonene er viktige, og de må fungere samtidig for at det skal være bærekraftig. Dimensjonene det er delt opp i er:
- miljødimensjon
- økonomisk dimensjon
- sosial dimensjon
Miljødimensjonen handler om å ta vare på miljøet og tenke grønt. Det vil være viktig å utnytte seg av fornybare ressurser slik at kommende generasjoner kan få samme muligheter som oss i dag. Det kan for eksempel være så enkelt som å kjøpe seg el-bil i stedet for en bensin eller dieselbil. Mange store bedrifter tar store tiltak ettersom at de kan påvirke utslippet på en annen måte enn hva en enkeltperson kan. Det er veldig positivt at store bedrifter jobber for miljøet, for det kan påvirke mange som enkeltpersoner til å gjøre det samme. FNs bærekraftmål er gode mål å henge seg på, og det er veldig vanlig blant bedrifter å gjøre. Bærekraftsmålene som går under miljødimensjonen er:
- 6 – Rent vann og gode sanitærforhold
- 13 – Stoppe klimaendringene
- 14 – Liv under vann
- 15 – Liv på land
Den økonomiske dimensjonen handler om å utnytte ressursene på en bedre måte, og rettferdiggjøre dem slik at ingen blir utestengt. Et godt eksempel på dette er konseptet «too good to go» som selger mat billigere like før stengetid slik at man kan redusere matsvinn. I tillegg selges det billigere, og da kan det være tilgjengelig for de som kanskje ikke har så mye penger til overs. Bærekraftsmålene som går under den økonomiske dimensjonen er:
- 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst
- 9 – Innovasjon og infrastruktur
- 10 – Mindre ulikhet
- 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon
Den sosiale dimensjonen handler mye om menneskerettigheter og at alle skal ha tilgang til de samme ressursene. Det er fokus på at alle skal kunne leve et like godt og trygt liv, og at ingen nødvendigvis skal ha det bedre enn andre. I fattige land har ikke alle tilgang til de samme ressursene som oss i velstående land. Bærekraftsmålene som er en del av den sosiale dimensjonen er:
- 1 – Utrydde fattigdom
- 2- Utrydde sult
- 3 – God helse
- 4 – God utdanning
- 5 – Likestilling mellom kjønnene
- 7 – Ren energi for alle
- 11 – Bærekraftige byer og samfunn
- 16 – Fred og rettferdighet
Kilder