Planlegging av kommunikasjon

Kommunikasjonsprosessen starter med eksponering og avslutter med atferd, som vist i modellen under. Men når det gjelder planlegging av kommunikasjon så må man snu modellen og starte fra andre siden, fordi man må starte med det man ønsker å oppnå. Planlegging av kommunikasjon er delt opp i seks steg.

Bilde hentet fra: https://www.studocu.com/no/document/handelshoyskolen-bi/markedskommunikasjon-30/forelesningsnotater/forelesningsnotater-1-11-hosten-2019/6234068/view

Under kan man se de seks stegene for planlegging av kommunikasjon

Det første steget handler om hva man skal oppnå. For å gjøre dette må man finne noe for å fange oppmerksomheten til kunden og gjerne differensiere seg fra andre konkurrenter i markedet. Det kan ofte lønne seg og se på hva man ikke er fornøyd med ved dagens situasjon, og hvordan man kan endre det, og hva man skal endre det til. Det vil være viktig å kunne påvirke kunden slik at de for eksempel kan endre holdning eller lære noe nytt.

Det andre steget går ut på å finne målgruppen man vil nå ut til. Det vil være viktig å kunne rette seg til en spesifikk målgruppe slik at man vet hvem man skal markedsføre seg mot. Uten å ha identifisert en målgruppe vil det være vanskelig å kunne lage kampanjer osv. Oppfatningen til kunden vil være avgjørende for om tiltaket man innfører vil fungere, for dersom kunden ikke får noe ut av tiltaket vil heller ikke kunden ha en god opplevelse med det. Bedrifter kan utføre interessentanalyse og vesentlighetsanalyse for å finne ut hvilken målgruppe man bør sikte seg inn mot og hva man bør gjøre for å tilfredsstille dem. Interessenter er alle som blir påvirket eller kan påvirke bedriften, som for eksempel leverandører, kunder eller ansatte.

Det tredje steget handler om hvordan man vil nå ut til målgruppen, og hvilke plattformer man vil bruke for å gjøre dette. For å gjøre dette kan man ta i bruk medievalgsmodellen som går ut på at de ulike kanalene har ulik påvirkningskraft. Det vil være viktig å kunne distribuere innholdet på en effektiv måte og til riktig målgruppe. Medievalgmodellen deles opp i fire deler:

  • Presentasjonsegenskaper: evnen kanalen har til å presentere budskapet
  • Distribusjonsegenskaper: Mediets evne til å formidle budskapet
  • Situasjons- eller reaksjonsegenskaper: Dette handler om hvor målgruppen er mottakelig for påvirkning og å utnytte mulighetene som konteksten gir
  • Prisegenskaper: Kostnader

Bilde av medievalgsmodellen

Steg nummer fire handler om hvem som kan hjelpe til med å påvirke sluttbrukerne. Her er det mulig å bruke for eksempel influencere dersom de står for det bedriften skal markedsføre. Influencere når gjerne ut til en bred gruppe av mennesker som kan ofte kan påvirke. Mange influencere jobber fullt med å påvirke andre mennesker, og det kan derfor være lurt å gjøre samarbeid med influencere. Det finnes også mange andre man kan gjøre samarbeid med, som for eksempel store personer som har noe med bedriften å gjøre eller tiltak man gjør.

Det femte steget handler om å lage en innholdsstrategi som handler om hvordan man kan bruke innhold for å nå mål og hva man må gjøre for å komme dit. Det er tre strategier for å merkebygging i sosiale medier.

  • Den første strategien handler om å etablere merkesamfunn som handler om at flere er opptatt av et merke på et høyt nivå. For at en bedrift skal skape et merkesamfunn vil den være helt avhengig av at flere forbrukere har et forhold til merkevaren, og at disse forbrukerne kan finne hverandre
  • Den andre strategien handler om å etablere merke-forbruker-relasjon. Denne strategien handler om å være så personlig som mulig når det gjelder kommunikasjon og prøve å til en interaksjon med forbrukerne i nettverket. Samtaler med forbrukere i sosiale medier er en viktig signaleffekt, for det viser at bedriften bryr seg om kundene.
  • Den siste strategien er å utløse virale effekter. Her er målet å kunne nå ut til flest mulig på samme tid, og ikke bare de eksisterende brukerene. Målet er å kunne få flest mulig til å dele, kommentere og like innlegg på sosiale medier.

Det sjette og siste steget i planleggingen av kommunikasjon er å kunne måle effekten av markedsføringen. For å måle effekten av markedsføringen deler man det opp i tre kategorier som igjen har ulike effekter

  • Økonomiske effekter
    • Salg
    • Prispremie
    • Penetrasjon
    • Markedsandel
    • Andel av lommebok
  • Psykologiske effekter
    • Lojalitet
    • Følelser
    • Evalueringer
    • Inntrykk
    • Ytelse
    • Kjennskap av merke
    • Kjennskap av kategori
  • Atferdseffekter
    • Kjøpe – ikke kjøpe
    • Frekvens
    • Volum
    • Sortimentmiks
    • Linje- og merkeutvidelser
    • Vareprat
    • Engasjement
    • Direkte reklamesponsorer

Kilder

https://www.studocu.com/no/document/handelshoyskolen-bi/markedskommunikasjon-30/forelesningsnotater/forelesningsnotater-1-11-hosten-2019/6234068/view

https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2017/2017_havard_bakken.pdf

https://www.magma.no/merkesamfunn-pa-faceboo

Markedskommunikasjon, Lars E. Olsen, Adrian Peretz

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *